1. august 2017

Litteraturscena | Et møte med Torill Kove

Hamar Kino | Sal 2 | onsdag 23. august kl. 19.00

Torill Kove i samtale med Ellen Seip.

Torill Kove er internasjonalt kjent for animasjonsfilmene sine, og i 2007 ble hun tildelt Oscar for kortfilmen Den danske dikteren. Filmene hennes er også blitt bildebøker, hun både skriver og illustrerer selv: Min bestemor strøk kongens skjorter (2000), Den danske dikteren (2007), Moulton og meg (2014), og nå i år, Tråder. Hun har ellers laget den første langfilmen om Albert Åberg, Hokus Pokus, Albert Åberg (2013), og illustrert Henrik Hovlands bøker om krokodillen Johannes Jensen. Torill Kove er fra Hamar, men er i dag bosatt i Montreal, Canada.

Ellen Seip er tidligere forlagsredaktør for barnebøker hos Cappelen Damm. Hun har jobbet spesielt med bildebøker, og har vært redaktør for bl.a. bøkene til Torill Kove.

Det blir også visning av Torill Koves nyeste film, Tråder, som ble lansert under årets kortfilmfestival i Grimstad, med flere.

Vel møtt! Gratis inngang.
NB: Gratisbilletter fås i hovedskranken i Hamar bibliotek.

Arrangementet er et samarbeid med Hamar Kino og støttet av Hedmark fylkeskommune og Fritt Ord.

Etter arrangementet inviterer Hamar kommune til en mottakelse i kulturhusets foajé: tale ved ordfører Einar Busterud, musikk ved Fabrice Bligoud Vestad.

2. juli 2017

Göran Sonnevi blir festivalpoet i 2018

Det er en stor ære for Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene at den svenske poeten Göran Sonnevi har takket ja til å være festivalpoet i 2018. Festivalen arrangeres på Hamar 8.–11. mars med blant annet et to dagers seminar om Sonnevis forfatterskap. Göran Sonnevi kommer selv til festivalen og vil holde en opplesning.

Hvordan skiller låvesvalen seg fra tårnsvalen? Hvor mange sorter orkideer finnes det – 9 eller 13? Verken ornitologi eller botanikk er fremmed for Göran Sonnevi. Det er heller ikke matematikk, historie, filosofi, klassisk litteratur, lingvistikk, musikk. Og slett ikke politikk! Sonnevis berømte dikt «Kriget i Vietnam» (fra ingrepp – modeller, 1965) er et godt eksempel på at også diktet kan ha en direkte politisk konsekvens. Det skapte umiddelbart en opphetet debatt om forholdet mellom estetikk og politikk, og førte til at opinionen endret syn på amerikanernes krigføring i Vietnam. Med «Kriget i Vietnam» fikk Sverige en internasjonal samvittighet, er det blitt hevdet fra mange hold, en samvittighet som ble artikulert eksempelvis av Olof Palme i kampen mot apartheidregimet i Sør-Afrika.

Sonnevi vedblir gjennom hele sitt forfatterskap å være en eksplisitt politisk dikter, opptatt av demokratiets oppkomst og forfall. Men han er også en altomfattende dikter, en naturpoet, en kjærlighetspoet, en portrettdikter, en stedsfilosof, en språkkritiker, en kort- og langdikter, en som samtaler med verdenspoetene på tvers av geografiske og historiske skillelinjer. I grunnen kan hele Sonnevis forfatterskap betraktes som ett eneste langt dikt. I Oceanen, som han fikk Nordisk råds litteraturpris for, kan dikt fra før debuten i 1961 stå side om side med helt nye dikt; korte, lysende tekster som slår som små bølgeslag mot stranden, står sammen med ekspansive tekster som folder seg ut i langbølget musikalitet. Og musikk og musikalitet er sentralt i forfatterskapet, som tematikk, som form.

Göran Sonnevi er født i Lund i 1939 og oppvokst i Halmstad. Han studerte i Lund og flyttet senere til stockholmstraktene der han fremdeles bor. Inklusive debuten med Outfört i 1961 har han skrevet 17 diktbøker med Oceanen (2005), Bok utan namn (2012) og Sekvenser mot Omega (2017) som de tre siste. Sonnevi er også gjendikter. Han har mottatt en rekke priser, bl.a. Bellmanpriset (1979), De Nios pris (1988), Doublougprisen (1988), Svenska Akademiens nordiska pris (2005) og Nordisk råds litteraturpris (2006).

19. mai 2017

Litteraturscena | Bør skolen ha en litteraturkanon?

Hamar kulturhus | Klubbscene Rolf Jacobsen | onsdag 31. mai kl. 19.00

Kanon betyr «rettesnor» og «forbilde». I moderne betydning er en litterær kanon en samling høyt verdsatte litterære tekster. Enkeltpersoner og (sub)grupper har egne kanon-lister uten at noen legger seg opp i det. Men en kanon kan også angå en bredere offentlighet, for eksempel når det gjelder skolens og lærerutdanningens tekstutvalg, litteraturhistorieskriving, teatrenes repertoar, forlagenes utgivelsespolitikk o.l. Dermed melder det seg en rekke spørsmål: Trenger vi som språksamfunn en litterær kanon? Hvem skal i tilfelle bestemme kanon? Kan litteraturutvalget i skole og lærerutdanning overlates til den enkelte lærer, eller bør det til en viss grad være et felles litteraturutvalg i skolen? Dette er noe av det som vil bli drøftet når Litteraturscena inviterer til debatt om kanon og norskfaget i skolen.

Innledere:
Vigdis Ystad, professor emeritus ved Universitetet i Oslo og tidligere leder for prosjektet Henrik Ibsens skrifter
Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II i skriving/literacy ved NTNU
Berit Helene Dahl, lærebokforfatter og tidligere lektor ved Nesbru videregående skole, Asker
Helene Bergan Mouawad, lektor ved Stange videregående skole

Møtet ledes av Trond Haugen, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.

Gratis inngang
Vel møtt!

Arrangementet er støttet av Fritt Ord og Hedmark fylkeskommune.

6. april 2017

«delt bosted ville gi optimale utviklingsmuligheter»

Hamar kulturhus | Klubbscene Rolf Jacobsen | onsdag 26. april kl. 19.00

Monica Isakstuen i samtale med Steinar Laberg

Monica Isakstuen (f. 1976) fikk Brageprisen i fjor for beste skjønnlitterære bok, Vær snill med dyrene. Anmelderne – som unntaksløst roser romanen – vier innholdet stor plass: Den handler om moderne samlivsbrudd og påfølgende moderne barnefordeling. Fortelleren er Karen som etter bruddet forsøker å finne ut av et liv med sin tre år gamle datter annenhver uke. Smerten og savnet fins deretter i alt Karen foretar seg, og preger selve måten hun sanser på – og ordlegger seg. Tapet av datteren resulterer i et nesten uhørt språk. Vær snill med dyrene har en tittel som antyder dette. Underfundig og allegorisk, samtidig høyst forståelig og friskt. Den som har lest Monica Isakstuen tidligere, drar kjensel på hennes tone. Det kan nesten virke som om alt settes i anførselstegn, at den som taler er klar over at språket aldri er helt dekkende, det er alltid klisjéfylt. «Hvorfor er det så vanskelig å fange sannheten?» spør fortelleren i Isakstuens forrige roman, Om igjen (2014). Det tenkes mye om språk og det å si noe, i Isakstuens romaner, hva er det man kan få til med språk – og når er det løgn? «Enkelte løgner er uansett bare omskrivninger av virkeligheten.»

Steinar Laberg er høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet.

Gratis inngang
Vel møtt!

Arrangementet er støttet av Fritt Ord og Hedmark fylkeskommune.

19. mars 2017

Litteraturscena | Oppvekst, kjærlighet, dannelse

Hamar kulturhus | Klubbscene Rolf Jacobsen | onsdag 29. mars kl. 19.00

Kjersti Bronken Senderud i samtale med Ole Karlsen

Kjersti Bronken Senderud (f. 1971) fra Hamar debuterte med diktsamlingen Fremdeles i 1997. Siden har hun utgitt en rekke diktsamlinger samt prosaboken Smeltevannet (2002) og romanene Huset (2007) og den nylig utkomne Bo (2017). Bo er en roman om en brennende kjærlighet, om styrke og utsatthet. Teksten beveger seg langs stier og veier, til hest og til fots, i bil og på sykkel, i et landskap som åpner og lukker seg. Miljøet er lett gjenkjennelig for folk i Hamar og på Hedmarken. Kjersti Bronken Senderud bor i dag vekselvis i Gamlebyen i Oslo og Nordbygda i Løten.

Ole Karlsen er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Innlandet.

Gratis inngang
Vel møtt!

Arrangementet er støttet av Fritt Ord og Hedmark fylkeskommune.

1. mars 2017

Hele Hedmark leser dikt

Det er blitt en årlig tradisjon at når mars måned kommer, henger det diktplakater i bussene i Hedmark. Årets dikt er skrevet av Øyvind Berg, festivalpoet under Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene på Hamar 8.–12. mars. Diktet er hentet fra samlingen Gjennom mørketida som Berg utga i 2014.

Prosjektet er et samarbeid mellom Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene, Hamar bibliotek og Hedmark Trafikk. Hensikten er å formidle dikt utenfor vanlige arenaer for poesiformidling, og å gi folk i Hedmark en felles leseopplevelse.